I Ching | Ta kloke og smarte valg

I Ching

I Ching

The Book of Transformations (I Ching) er et verk som bør behandles med den største ærbødighet, da det er ment å inneholde summen av østens visdom og moral. I Ching forteller om dette i 64 heksagrammer, som du kan konsultere og få veiledning om – vel, faktisk hva som helst.

Den østlige filosofien, som hele verket er et konglomerasjon av, er sentrert rundt Yin og Yang. Så prinsippet om de to motstridende kreftene, som praktisk talt alle østlige begreper og tenkemåter har som grunnlag. Yin og Yang-prinsippet finnes i kinesisk kultur i så forskjellige områder som å skrive kinesiske tegn, militærteori, tradisjonell kinesisk medisin – og mange andre steder.

Grunnlaget for I Chings verdensbilde er at verden oppfattes som i bevegelse – i konstant transformasjon. Det som betinger denne konstante bevegelsen er at verden blir sett på som et samspill mellom de to motsatte prinsippene Yin og Yang.

Disse er ikke i et kampforhold med hverandre. Yin og Yang representerer ikke det godes kamp mot det onde, men snarere spenningen som gjør universet dynamisk og bevegelig. Det kan ses f.eks. i et av de motsatte forhold som hører hjemme i I Ching-tradisjonen, nemlig forholdet mellom vann og ild.

Selv om ild og vann er motsetninger i den forstand at vann kan slukke Ild og Ild kan føre til at vann tørker opp, blir forholdet mellom ild og vann sett på som noe kreativt – som noe som betinger og tillater liv. Det er vannet som i likhet med regn fukter frøet om våren, og det er ilden som i likhet med solens varme får frøet til å spire og gro.

I Ching

Etikken og oppfatningen av korrekte handlinger i ulike situasjoner som oppmuntres gjennom I Ching er preget av verkets opphav i taoisme, konfucianisme og østlig tankegang. Å være bevisst på hva slags handling I Ching oppmuntrer til og anser som «den rette måten» er viktig, da I Ching i høy grad er en guide til handling som søker å hjelpe mennesket til å handle rett i livets ulike situasjoner. I Ching er en bok om etikk eller visdom der spådommene søker å støtte handlinger som oppfattes som ideelle eller ønskelige.

Grunnelementet i I Ching er de 64 heksagrammene. Det er totalt 64 mulige kombinasjoner av seks linjer, som enten kan være en brutt eller ubrutt linje – dvs. den individuelle linjen representerer enten Yin eller Yang.

Det er flere forskjellige måter å konstruere heksagrammer og bestemme hvilke linjer som er stabile og hvilke som er ustabile. En gammel teknikk er å kaste tre mynter, hvor visse kombinasjoner av «flat» og «krone» representerer hhv. stabile og ustabile Yin- og Yang-linjer. For å konstruere et heksagram etter denne teknikken vil man da «slå» en linje om gangen.

I Ching

Når du har konstruert et av de 64 heksagrammene på en av de tradisjonelle måtene, har du ulike hjelpemidler tilgjengelig i selve boken I Ching.

Den første er uttrykt i form av selve heksagrammet, som kan deles inn i to trigram – to sett med tre linjer. Hvert av disse trigrammene – som til sammen utgjør heksagrammet – symboliserer en kvalitet og til heksagrammet i sin helhet er det knyttet et såkalt bilde og en dom. Til slutt er det kommentarer til de enkelte linjene. Kommentarene gjelder blant annet om linjene er stabile eller ustabile. Avhengig av det ene eller det andre, gis råd.

Den som skal tolke I Ching har dermed flere ulike elementer til hjelp – både formen på det enkelte heksagrammet og dets skyggeheksagram, vurderingene og bildene boken knytter til de enkelte heksagrammene og de relevante tolkningene for de enkelte linjene av heksagrammet. Det er gjennom den intuitive tolkningen av disse elementene at I Ching gjør tilgjengelig som folk ifølge I Ching kan lære deg å handle riktig i livets situasjoner.

I Ching

I Ching er sterkt inspirert av taoisme. Dette tar det grunnleggende synspunktet at jo mindre mennesket griper inn i tingenes naturlige utfoldelse, jo bedre. All styre er av ondskap. Taoismens grunnleggende holdning er å søke balanse og harmoni med universet og «minste motstands vei», «å flyte med strømmen».

Den samme grunnholdningen finner vi i I Ching. Det står her på mange forskjellige måter at den enkelte har det best ved å følge strømmen og unngå episodene, veiene, menneskene etc. som motstand, dårlig energi sanses fra.

Det er holdningen til I Ching at mennesket harmonisk skal følge strømmen av hendelser skapt av samspillet mellom Yin og Yang. Det antas at mennesket dermed vil være på siden av de livgivende, gode energiene og dra nytte av momentum, lykke, velvære, helse etc. som disse energiene fører med seg.

Dette synet deles av mange ulike konsepter som har sin opprinnelse i østen. Feng Shui handler for eksempel om det samme. Ved å rydde opp i hjemmet ditt og ordne det slik at de såkalte fem elementene er i balanse med hverandre, vil du automatisk tiltrekke deg de gode energiene, subsidiært beskytte deg mot de dårlige.

I Ching

Siden I Ching, som nevnt, er påvirket av taoisme, anses det som relevant å ta en kort titt på hva begrepet faktisk dekker og å utdype litt mer hva som menes med minste motstands vei. Du kan få stor glede og nytte av å vite litt om dette. Både i forhold til tolkningen av I Ching men også generelt.

Taoismen tar sikte på å returnere mennesket til sitt opprinnelige naturlige sinn. Taoismen vil gjenopprette likevekt, balanse og harmoni i menneskets innerste vesen.

Taoismen antar at sivilisasjonen ødelegger mennesket, ettersom den bryter ned menneskets opprinnelige sanne natur. I følge taoismen bør alle lover avskaffes slik at mennesket kan bli en lov for seg selv. All jakt på kunnskap skaper selvbetydning og åndelig arroganse. Derfor bør all kunnskap utryddes og all læring erstattes av avlæring. Mennesket må finne tilbake til barnesinnet, det uberørte og overbærende, som lever i uskyld, umiddelbarhet og uvitenhet.

Den beste herskeren reagerer usynlig gjennom kraften til Tao. Jo mer du gjør deg selv overflødig, jo bedre. Ens tilstedeværelse må ikke merkes fordi alt må gå sin naturlige gang i samfunnet. All intervensjon, planlegging og ledelse er av ondskap. Det følger at all regjering, politi, militær, politikk osv. oppfattes som et brudd på det naturlige.

I den tidlige oppfatningen av taoismen betydde tao måten forbindelsen mellom himmel og jord ble etablert på. Kongeveien (Wang Tao) skulle etterligne den himmelske vei (T’ien Tao). Herskeren skulle derfor styre riket slik det var himmelens vilje. De jordiske og himmelske elementene i mennesket må korrespondere med hverandre slik at harmoni kan råde.

I konfucianismen ble dette gjort til en hel moralfilosofi, hvor det var visse regler for oppførsel. Men nettopp ved å bli gjort til regler og skikk, tok man avstand fra taoismen, hvis kjennetegn fremfor alt er det naturlige, det spontane.

I Ching

En grunnleggende forskjell mellom øst og vest ligger i oppfatningen av «personlighet». I Vesten er bevissthet en individuell affære, noe personlig. I øst er bevissthet av universell natur, faktisk er det den opprinnelige essensen av selve eksistensen.

Mennesket er opprinnelig født guddommelig og ett med universet, mens mennesket i Vesten er uendelig lite, atskilt og løsrevet fra universet. Østen er altså introvert, d.v.s. bevissthetsorienteringen vendes innover mot en selv, mens vestens er ekstrovert, hvor bevissthetsorienteringen vendes utover, bort fra en selv.

Det østen kaller bevissthet har mye mer å gjøre med det vi kaller det ubevisste enn med det vi forstår med bevissthet. Vi kan knapt forestille oss en bevissthet uten et «jeg». For hvis jeget ikke er der, er det ingen som er klar over noe. Jeget er derfor uunnværlig for all erkjennelse.

I øst har man ingen problemer med å forestille seg en bevissthet uten jeg. Bevissthet oppfattes dermed som mer omfattende enn egoet, med evne til å transcendere egoet, og i de høyeste erkjennelsesformer i øst forsvinner egoet helt og fullstendig.

Instinktivt har østlendingen sett etter likhet i stedet for forskjell, alt i universet oppfattes som et knutepunkt for mange relasjoner, derfor mener østlendingen at ingenting bare kan reduseres til et punkt i rommet eller et øyeblikk i tid. Østens logikk er altså mer en både-og-holdning, mens vestens logikk er et enten-eller. For en vestlending kan østlig tanke noen ganger være vanskelig å forstå, siden den er mer basert på intuisjon enn systematisk lineær tenkning.

Østens tanke er mindre interessert i faktisk kunnskap om den ytre verden, dens interesse er mer i det essensielle vesenet, den indre verden. Den foretrekker intuisjon fremfor fornuft, symboler fremfor konsepter, realisering av selvet gjennom utslettelse av jeget, fremfor realisering av selvet gjennom tilføyelsen av personligheten.

I Ching

I Vesten har vi alltid skilt begrepene fra hverandre. Det trekkes grenser mellom materiell og åndelig, mellom kroppslig og sjelfull, mellom menneskelig og guddommelig, mellom subjekt og objekt.

I det hele tatt er det mange skillelinjer i vestlig tenkning, derfor får vi eksakte vitenskaper og et skarpt skille mellom religion, vitenskap, epistemologi, filosofi, psykologi, naturvitenskap m.m.

Hver for seg inneholder de to måtene å tenke på styrker og svakheter. Den største svakheten oppstår imidlertid hvis du velger den ene fremfor den andre. Det er generelt fruktbart å avvenne seg fra å ta stilling enten for eller imot. Bedre å prøve å komme frem til en høyere ikke-motsigelsestenkning som bruker det beste fra begge tilnærminger.

I østlig syn er det enkelte menneske underlagt sosiale regler for oppførsel og en forpliktelse overfor fellesskapet – i strid med et vestlig bilde av mennesket som et individ som er ansvarlig for sin egen skjebne. Den innebygde konflikten som ligger i å måtte underkaste seg samfunnets fellesskap og samtidig eksistere som individ er mesterlig beskrevet i filmen; De syv samuraier.

I Ching

Filmen viser på mesterlig vis hvordan mennesker i Østen oppfatter seg selv som en del av et fellesskap og hvordan alle relasjoner fra en østlig tankegang antas å være en del av og påvirke hverandre. Samfunnet blir sett på som et system, familien som et undersystem – foreldre og barn er hvert et undersystem inkludert osv.

Prøver man derfor å forstå det østlige fellesskapsbegrepet, blir man fort litt forvirret ettersom det er så mange ulike grupper den enkelte ser på seg selv som medlem av. Og hver av disse gruppene har forskjellige normer, skrevne og uskrevne, for hvordan de skal oppføre seg.

Østlendinger oppfatter seg også som en del av et fellesskap som har både historiske og fremtidige perspektiver. Man er altså veldig overbevist om at handlingene og livsholdningen til ens forfedre har påvirket livet man har hatt. Ikke bare økonomisk, men også ens omdømme, ens verdighet i samfunnet, ens lykke og helse. Det følger naturlig av dette at man i stor grad hedrer og respekterer sine forfedre, samt føler ansvar for hvordan det vil gå for fremtidige generasjoner.

I sine råd og veiledning tar I Ching utgangspunkt i den enkelte person og inkluderer i sin analyse det nære landskapet og det større landskapet – forstått både helt bokstavelig som landskapet, men også som «landskapet» i form av familie, venner, naboer, arbeidskolleger etc. I det hele tatt søkes alle påvirkninger som man blir utsatt for ved å være en del av en større helhet, universet i ytterste konsekvens, inkludert.

Sentralt i det hele er forestillingen om at du best oppnår lykke hvis du velger «minste motstands vei».

Dette synet deles av mange ulike konsepter som har sin opprinnelse i østen. Denne ideen uttrykkes i forskjellige termer på forskjellige måter, men i bunn og grunn koker det hele ned til at for å oppnå lykke, velstand, kjærlighet, fruktbarhet etc. bør du følge din innerste intuisjon, som ønsker å fortelle deg hva som er rett og det som ikke er noe er galt med deg.

Oftest uttrykt som at du i livet ditt bør gå for å tiltrekke deg de gode energiene, alternativt beskytte deg mot de dårlige.

Spør om
Kjærlighet
Spør om
Business
navigationKjærlighet
Heksagrammer
navigationBusiness
Heksagrammer